Premio Asiago

Ordfører, advokat Stern,

Herr president,

Ærede medlemmer av juryen for den prestisjetunge Internasjonale Filatelistiske Kunstprisen,

Mine damer og herrer,

 

La meg først få uttrykke min dypeste og mest oppriktige takknemlighet for den store æren som blir vist meg i dag. Å motta denne prestisjetunge utmerkelsen på vegne av Posten Norge, i de vakre omgivelsene i Asiago, fyller meg med dyp rørelse og ekte stolthet.Jeg må innrømme at jeg både kjenner tyngden av, og privilegiet ved, dette ansvaret. Jeg ser ikke denne prisen bare som en anerkjennelse av et frimerke, men også som en hyllest til verdiene, kulturen og identiteten til det norske folk.

Jeg står mitt hjemland svært nær. Gjennom livet har jeg hatt æren av å inneha offentlige verv i Norges tjeneste, og det å representere landet mitt ved denne så prestisjefylte anledningen er en av de mest betydningsfulle opplevelsene jeg har hatt. Å være her og motta Asiago-prisen fyller meg med stolthet, og det er vanskelig å finne ord som fullt ut kan uttrykke min takknemlighet.

Jeg vil gjerne dele med dere et begrep som står dypt forankret i norsk kultur: Dugnad. Dette er et ord som vanskelig lar seg oversette fullt ut til andre språk, fordi det rommer langt mer enn en enkel definisjon. Dugnad betyr frivillig arbeid utført i fellesskap til beste for lokalsamfunnet, uten forventning om personlig belønning. Det er en av bærebjelkene i vårt samfunn – en verdi som går i arv fra generasjon til generasjon, og som lærer oss at et fellesskap vokser når hver enkelt frivillig bidrar med sitt.

Denne samarbeidsånden har fulgt Norge gjennom hele vår utvikling. I årene etter andre verdenskrig var landet vårt relativt fattig og hadde begrensede økonomiske ressurser. Gjennom arbeid, solidaritet, gjensidig tillit og aktiv samfunnsdeltakelse klarte Norge å bygge opp en av verdens mest inkluderende og velstående velferdsmodeller. Dugnaden har vært – og er fortsatt – et av de mest ekte uttrykkene for denne utviklingen.

 Å delta i Dugnad betyr å stille egne evner til rådighet for andre. Det betyr å ta vare på en skole, et nabolag, en forening, en park eller et kultur- eller idrettsarrangement. Det er en enkel handling, men den rommer en stor idé: Fellesskapets beste tilhører oss alle, og vi har alle et ansvar for å ta vare på det.

Frimerket på 56 kroner, som i dag er kåret til verdens vakreste frimerke, uttrykker nettopp dette idealet. Motivet viser et fellesskap der barn, unge, voksne og eldre samarbeider side om side, uten forskjeller, forent av ønsket om å bidra til fellesskapets beste. Det er en visuell fremstilling av solidariteten, inkluderingen og samfunnsansvaret som kjennetegner det norske samfunnet.

Frimerkets kunstner, Jørn O. Jøntvedt, er en av de mest interessante representantene for samtidskunsten i Norge. Hans kunstneriske arbeid utforsker stadig samspillet mellom natur og

enneskelig påvirkning. I verkene hans flettes fjell, skoger og hav sammen med industrielle materialer, mekaniske elementer og gjenbrukte gjenstander, og skaper komposisjoner som inviterer oss til å reflektere over forholdet mellom mennesket og naturen.

Når han arbeider i tre, skjærer Jøntvedt ut hver eneste detalj for hånd og bruker utallige timer på en skapende prosess som krever tålmodighet, presisjon og stor kunstnerisk følsomhet. Hans virksomhet begrenser seg ikke til maleri, men omfatter også installasjoner, skulptur, musikk og video – et tverrfaglig kunstnerskap som vitner om rikdommen i hans kreative uttrykk.

Vi er særlig stolte over at en kunstner som med slik dybde evner å tolke verdiene i vårt samfunn, har klart å formidle dem gjennom et frimerke – en liten gjenstand som vandrer fra hånd til hånd, krysser grenser og kulturer, og blir en ambassadør for ideer, tradisjoner og felles verdier.

Til slutt vil jeg rette en hjertelig takk til arrangørene av Den Internasjonale Filatelistiske Kunstprisen, til juryen, til Asiago kommune og til alle som med lidenskap og kompetanse fortsetter å fremme filatelien som et enestående redskap for kultur, kunst og dialog mellom folk.

På vegne av Posten Norge mottar jeg denne prisen med stor takknemlighet og med et løfte om å ta vare på den som et symbol på vennskapet mellom våre to land. Det vil være min glede å overrekke den til Postmuseet i Norge, slik at den kan deles med alle som besøker samlingene, og for alltid minne om denne viktige anerkjennelsen som ble mottatt her i Asiago.

 

Tusen hjertelig takk.

 

Tusen takk.